Rekruttering 2.0 : en studie av screening ved hjelp av sosiale medier

Hvilken effekt har screening via sosiale medier på bedrifters valg av ansatt? Denne studien viser resultatene fra utførte dybdeintervjuer og eksperiment basert på bruken og effekten av sosiale medier i utvelgelsesprosessen. Det ble gjennomført totalt 13 intervjuer med åtte ulike bedrifter, og eksperimentet ble utført på 120 deltakere som fikk tildelt en rolle som HR-ansvarlig. Funnene ble deretter analysert for å se hvordan bedrifter i Norge bruker sosiale medier i utvelgelsesprosessen og hvilken effekt de sosiale mediene har på match mellom arbeidsbeskrivelse og personen som ansettes. Resultatene fra disse to forskningsmetodene gir bevis for at screening via sosiale medier, spesielt Facebook, har en effekt på valg av ansatt. Formålet med studien har vært å teste eksisterende forskning knyttet til temaene rekruttering ,screening og sosiale medier i en ny kontekst. Studien kan bidra til økt forståelse av hvordan man kan bruke sosiale medier i utvelgelsesprosessen og dermed forbedre kvaliteten av dette screening verktøyet. Videre kan det medføre bedre kvalitet på rekrutteringsprosessen innad i bedriftene og ha en positiveffekt på rekrutteringen i norsk næringsliv og offentlig sektor. Ved gjennomgang av eksisterende teori, ble det identifisert et forskningsgap knyttet til effekten av sosiale medier i norsk kontekst. Ved å fylle dette forskningsgapet, håper forskerne dermed at bedrifter kan dra nytte av denne studien og få en bredere forståelse av effekten sosiale medier har på utvelgelses prosessen

Social media and its effect on EL motivation. A mixed method study on upper secondary school students

Dette masterprosjektet utforsker sosiale medier og dens effekt på videregående elever sin motivasjon til å lære engelsk. Den tar for seg elever sin egen oppfatning av motivasjon i sammenheng med ulike motivasjonsteorier sine rammeverk. Dette er hovedsakelig gjennom The L2 Motivational Self System og Self-determination Theory som legger grunnlaget for data innsamlingen og analysen. Målet med studien var å utforske flere aspekter som kan være med å påvirke og utforske sosiale medier sin innvirkning på elevenes motivasjon til å lære engelsk. Den tar først for seg hvor motivert elevene er til å lære engelsk. Videre ser den på elevenes bruk av sosiale medier til å lære engelsk. Og til slutt, elevenes egen oppfattelse av påvirkningen sosiale medier har på deres motivasjon til å lære engelsk. Datainnsamlingen er basert på Mixed Method, med både kvantitativ og kvalitativ data innsamling og analyse. Den kvantitative dataen er konsentrert i en spørreundersøkelse som tar for seg elevenes motivasjon og bruk av sosiale medier. Den kvalitative dataen er fra ett spørsmål i undersøkelsen og semistrukturerte intervjuer. Spørreundersøkelsen var gjennomført på to klasser, en fra første og en fra andre klasse på videregående i Bergen, Norge. Til sammen svarte 55 elever på spørreundersøkelsen og fire av disse ble intervjuet. Prosjektet viser til at sosiale medier har en effekt på elevenes motivasjon til å lære engelsk. Resultatene indikerer at elevene er i stor grad motivert til å lære engelsk. Videre sees dette i sammenheng med elevenes bruk av sosiale medier til å lære engelsk. Det siste punktet referer til elevenes oppfatning til hvordan sosiale medier har en påvirkning på deres motivasjon. Resultatene som er gitt over, gir indikasjon på at sosiale medier i stor grad har en påvirkning på elevenes motivasjon.Engelsk mastergradsoppgaveMAHF-ENGMAHF-LÆFRENG35

Ledere og sosiale medier

Bakgrunnen for denne oppgaven er interesse og nysgjerrighet rundt hvordan ledere bruker sosiale medier, hvorfor noen lykkes og andre ikke. Vi ønsker å avdekke hva ledere mener skal til for og lykkes i sin bruk av sosiale medier, og hvilken effekt denne bruken eventuelt har på kjøp og omdømme. For å undersøke dette har vi tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan oppfatter ledere sin bruk av sosiale medier, og hvordan har de lykkes? For å belyse dette har vi gjennomført 12 kvalitative dybdeintervjuer. Disse ble gjennomført med ledere som er kjente for sin bruk av sosiale medier, og andre som har god kunnskap om emnet. Intervjuguiden baserer seg på begrunnelse for, suksesskriterier, tabber og effekter ved bruk av sosiale medier. Analysen av intervjuene indikerer at lederne vi har snakket med vurderer bruken sin av sosiale medier som god. De mener sosiale medier er gode plattformer hvor de når ut til mange – men at det kan bli en tidstyv dersom en ikke prioriterer tiden sin riktig. Vi har også undersøkt en teori som sier at når en ikke har oversikt over publikum, skaper dette kontekstkollapser og skillet mellom privat og offentlig brytes ned. Funnene viser at lederne mener dette stemmer, de opplever ikke et skille mellom privat og offentlig bruk – men heller et skille mellom privat og personlig bruk. Videre i oppgaven har vi testet hypoteser om hvordan lederes bruk av sosiale medier påvirker kjennskap til virksomheten, kjøp og omdømme. For å se på sammenhengen mellom disse variablene rettet vi en spørreundersøkelse mot det vi anser som en del av Stormberg sin målgruppe. Resultatene antyder at lederes bruk av sosiale medier har en negativ effekt på kjøp og omdømme. Og at det heller ikke har noen effekt i form av økt kjennskap til virksomheten. Funnene fra undersøkelsene er analysert opp mot teorien, og dermed har vi kunnet trekke konklusjoner om hvordan ledere vurderer sin bruk av sosiale medier, og hvordan de mener de har lykkes med dette. Vi har også gjennom den kvantitative undersøkelsen kunne avkrefte og forkaste hypotesene i den kvantitative delen, og gjennom dette trukket konklusjoner om effekten lederes bruk av sosiale medier potensielt kan ha. Dette kan riktignok ikke generaliseres

Kommunikasjon i sosiale medier som forebyggingsstrategi : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Kvinners erfaring med sosiale medier i svangerskapet, opplevelse av overvåking og faktorer assosiert med overvåking. En tverrsnittstudie.

Hensikt: Kartlegge kvinners erfaring med sosiale medier i svangerskapet, undersøke om de opplever å bli overvåket i sosiale medier og hvilke faktorer som er assosiert med å bli overvåket før fødsel. Metode: Tverrsnittstudie, med anonymt spørreskjema på nett i desember 2021. Dataanalyser: deskriptive analyser, logistisk regresjon med ujustert odds ratio og Spearmans korrelasjon. Totalt 424 kvinner, rekruttert via sosiale medier med fødsel i 2021, ble inkludert i studien. Resultat: Kvinner rapporterte variert bruk av sosiale medier i graviditeten gjennom ulike typer sosiale medier. Det var stor variasjon i delingskultur og tidsbruk i sosiale medier. En tredjedel av deltagerne opplevde å bli overvåket de siste ukene før fødselen. Ulike tiltak ble gjort for å unngå overvåking i svangerskapet, som å endre synlighet i sosiale medier. Overvåking øker mot fødselen. Å få direkte spørsmål om fødsel hvis mindre aktiv i sosiale medier var sterkeste enkeltfaktor assosiert med overvåking fødsel. Øvrige faktorer, ved kvinnen selv, assosiert med overvåking var alder, utdanningsnivå, fødselstidspunkt, tidsbruk og synlighet i sosiale medier, delingskultur, endret bruk av sosiale medier og om man selv overvåket andre. Konklusjon: Studien gir innblikk i kvinners erfaring med sosiale medier i svangerskapet. De angrer sjelden på å dele om svangerskapet, og opplever i stor grad støtte og omsorg fra de de deler med som kan tolkes som gode mestringsressurser i lys av salutogenese. Overvåking øker mot termin påvirket av personlige og ytre faktorer

Dialog eller elektronisk oppslagstavle? : Tolv tippeligaklubbers bruk av sosiale medier som kommunikasjonsplattform

Stadig flere organisasjoner benytter seg av profiler på sosiale medier. Noen benytter det til å markedsføre seg selv, mens andre bruker det til å kommunisere med sine interessenter. Sosiale medier tilbyr organisasjoner og virksomheter større friheter til å bli kjent med sine egne brukere og interessenter. Gjennom åpenhet og dialogisk kommunikasjon blir både organisasjon og interessent mer avhengige av hverandre og det skapes sterkere relasjoner. I denne oppgaven vil tolv fotballklubber bli satt under lupen. Undersøkelsen vil se om klubbene benytter seg av som dialogisk kommunikasjon i sosiale medier for å føre nettopp dialog med egne supportere og dermed skape tettere bånd mellom klubb og supporter. Gjennom analysen diskuteres det om og hvordan dialog blir brukt. Tilstedeværelsen fører til at klubbene blir mer åpne, samtidig som det gir dem utfordringer med tanke på hvordan de skal bruke de nye mediene til både kommunikasjon og relasjonsbygging

#ThePerfectLife

Bacheloroppgave folkehelse, 2017Problemstilling: Hvordan påvirker sosiale medier unges kroppsbilde? Metode: Litteraturstudie Resultater og diskusjon: I resultat delen blir de fem valgte artiklene presentert med funn. Diskusjonsdelen blir resultatene diskutert ut i fra to temaer, den første diskusjonen er tema; sosiale medier, kroppsbilde og påvirkning fra jevnaldrende. Den andre diskusjonen er; sosiale medier og spiseforstyrrelser. Konklusjon: Konklusjonen viser at dagenes unge påvirkes til et dårligere kroppsbilde av sosiale medier. Det er ingen direkte funn som bekrefter at sosiale medier leder til spiseforstyrrelser, men aktivitetene på sosiale medier kan lede flere unge inn i risikoområdene for å utvikle spiseforstyrrelser

AI and extremism in social networks

Studien utforsker hvordan midler som kunstig intelligens, AI- drevne chatbots, kan være kilder man kan regne med som moralske aktører på digitale plattformer og som kan være identifiserbare opprørsmodeller til bekjempelse av ekstremistiske og voldsforherligende ytringer på sosiale medieplattformer. Fremveksten av digital nettverkskommunikasjon har lettet prosessen med sosiale bevegelser, noe fenomenet «Den arabiske våren» tydelig demonstrerer. Sosiale medier har vært et verdifullt verktøy når det gjelder å utvikle kollektive identiteter med en felles ideologi for å fremme et bestemt mål eller en sak og gi alternative plattformer for undertrykte samfunn. Imidlertid forblir virkningen og konsekvensene av sosiale medier i samfunn der maktbalansen forrykkes gjennom fundamentale endringer et bekymringsfullt fenomen. Radikaliserte individer og grupper har også hevdet sin tilstedeværelse på sosiale medieplattformer gjennom å fremme fordommer, hat og vold. Ekstremistiske grupper bruker ulike taktikker for å utøve makten sin på disse plattformene. Bekjempelsen av voldelig ekstremisme på sosiale medieplattformer blir som regel ikke koordinert av aktuelle aktører som regjeringer, sosiale medieselskaper, FN eller andre private organisasjoner. I tillegg har fremdeles ikke forsøk på å konstituere AI til bekjempelse av voldelig ekstremisme blitt gjennomført, men lovende resultater har blitt oppnådd gjennom noen initiativer. Prosjektet som en ‘case study’ ser på den nylige reformen i Etiopia som ble gjennomført av Nobels fredsprisvinner 2019 Abiy Ahmed etter at han tiltrådte som statsminister i Etiopia i april 2018. Etter flere tiår med undertrykkelse har den nye maktovertakelsen der det politiske rommet ble åpnet opp og ytringsfrihet ble tillatt, uventet ført til et skred av etniske gruppers polarisering. Nye etno-ekstremister har dukket frem fra alle kriker og kroker av landet og også fra sin tilværelse i diaspora. Studien ser videre på hvilken rolle sosiale medier til tider spiller ved direkte å presse på for å påvirke til og dermed forårsake voldelige handlinger på grasrota.Ved å bruke en kvalitativ forskningsmetode for ustrukturerte intervjuer med etiopiske brukere av sosiale medier, journalister og aktivister, identifiserer studien kjerneaspektene ved konfliktene og foreslår initiativer som kan brukes til å motvirke voldelig etnisk ekstremisme. Ved å bruke relevant litteratur ser prosjektet videre på innarbeidelsen av kunstig intelligens (AI) i «moralske handlinger» på sosiale medier og hvordan den kan utformes slik at den av seg selv kan ta i bruk moralske beslutningsevner i nettverket. I tillegg ser studien på mulighetene videre for bekjempelse av voldelig ekstremisme og skisserer den spesifikke rollen ikke menneskelige aktører som profesjonelle troll og bots på sosiale medier bør spille for å slåss mot radikalisering som kan føre til voldelige handlinger.Mastergradsoppgave i digital kulturMAHF-DIKULDIKULT35

Sosiale medier i krisehåndtering : hvordan kan frivillige organisasjoner utnytte sosiale medier før, under og etter en krisesituasjon?

Masteroppgave informasjonssystemer- Universitetet i Agder, 2014Terroraksjonen 22. juli 2011 har vekket vår oppmerksomhet rundt bruk om sosiale medier i krisesituasjoner. I ettertid har vi sett at sosiale medier i økende grad har blitt tatt i bruk av enheter innen den norske redningstjenesten, blant annet av politiet. Videre har større naturkatastrofer verden over i de siste årene ytterligere bidratt til et økt fokus på hvordan sosiale medier kan anvendes under krisesituasjoner. Ettersom de frivillige organisasjonene har en vesentlig rolle i den norske redningstjenesten er det interessant å undersøke hvordan de kan utnytte sosiale medier. Følgende problemstilling ble formulert for undersøkelsen: Hvordan kan frivillige organisasjoner utnytte sosiale medier før, under, og etter en krisesituasjon? For å besvare problemstillingen har vi gjennomført en kvalitativ undersøkelse hvor vi har intervjuet personer tilknyttet frivillige organisasjoner som har sitt virke i redningstjeneste. I tillegg ble et intervju gjennomført med en representant fra en digital frivillig organisasjon for å få innsikt i utvidet bruk av sosiale medier i krisehåndtering. Digitale frivillige er personer som har kompetanse i anvendelse av sosiale medier under krisesituasjoner. Totalt ble 10 semi-strukturerte intervjuer gjennomført. Gjennomgang av litteratur innen feltet crisis informatics viser at sosiale medier er blitt anvendt i en rekke forskjellige krisesituasjoner internasjonalt, som for eksempel under jordskjelv og tsunamier. Samtidig har vi sett at det er et vidt spekter av anvendelsesmuligheter. For eksempel har vi sett fra flere krisesituasjoner at sosiale medier er blitt brukt til å danne et bedre situasjonsbilde under krisen. Sammenligning av litteraturen med funnene fra datainnsamlingen vår har gitt oss et grunnlag for å besvare problemstillingen. Funnene fra undersøkelsen tyder på at sosiale medier i liten grad blir brukt av frivillige organisasjoner i krisesituasjoner i dag. Sosiale medier anvendes for å profilere egen organisasjon og som et verktøy for internkommunikasjon utenom krisesituasjoner. Bruken av sosiale medier er dermed begrenset til bruk utenom krisesituasjoner. En årsak til dette er at de frivillige organisasjonene ikke er eier av krisen da de er underlagt en oppdragsgiver. I tillegg er det flere barrierer som gjør at bruk av sosiale medier blir utfordrende under krisesituasjoner, som for eksempel mangel på ressurser i form av tid og faglig kompetanse. Til tross for dette har vi i denne studien påpekt flere fordeler som de frivillige organisasjonene kan oppnå gjennom utvidet bruk av sosiale medier under krisesituasjoner. Frivillige organisasjoner kan i forkant av en krisesituasjon overvåke sosiale medier for eventuelt å heve beredskapen før en hendelse oppstår. Under krisesituasjonen kan frivillige organisasjoner få informasjon fra lokalbefolkningen for å danne bedre situasjonsforståelse. I etterkant av krisesituasjonen kan sosiale medier bli brukt til å vise sympati til rammede og til innsamling av donasjoner. For å realisere visjonen om utvidet bruk av sosiale medier mener vi at de frivillige organisasjonene er nødt til å endre holdning til bruk av sosiale medier i krisehåndtering, med tanke på informasjonsinnhenting fra sosiale medier. De frivillige organisasjonene må dermed være åpne for at sosiale medier kan være mer enn en kanal for å profilere organisasjonen og som et internkommunikasjonsverktøy utenom kriser. Et forslag til videre forskning vil være å gå mer i dybden på hvordan de frivillige organisasjonene kan overkomme barrierene og utfordringene som er til hinder for å kunne utnytte sosiale medier under krisesituasjoner. Videre ville det være interessant å undersøke hvordan aktørene i redningstjenesten, inkludert nødetatene, kan samarbeide om å utnytte sosiale medier til fordel for alle parter. Til slutt mener vi det ville vært interessant å se på mulighetene for å realisere et sterkere samarbeid mellom digitale frivillige organisasjoner og frivillige organisasjoner tilknyttet redningstjenesten